Blogg om dagsaktuelle temaer og nyheter.

Media har de siste dager vært preget av helsedirektørens harde utspill om at det er på tide å ta en diskusjon på hvor mye samfunnet skal betale for livsforlengende behandling for dødssyke mennesker. '

Hva slags umenneskelig debatt er dette å dra frem i lyset. Jeg har til dels forståelse for at svært få behandlingsformer er uirimelig dyre i forhold til den beskjedne livsforlnegnde effekten de harl. Men 400-500' kroner for å holde liv i et menneske i et ekstra år er milevis unna slike grenser.

Jeg tør påstå at hele Norges befolkning forventer at helse Norge gjør det som kan gjøres den dag det blir nødvendig med livsforlengende behandling. Når lederen i helsesystemet vårt kommer med slike uttaleeser og antydninger viser det bvare en ting, han har ingenting i jobben å gjøre. Slike holdninger forplanter seg nedover i systemene og slik vil vi vel ikke ha det?

Våren er kommet! Like sikkert som at den sinnsykt irriterende løvetannen dukker opp i hytt og pine i hagen kan du være sikkert på at de like irriterende streikevaktene dukker opp i hytt og pine og havner i håndgemeng med de ikke organiserte kolegaene som jobber og sliter for å holde bedriften i live mens de streikende gjør alt for å ta livet av arbeidsplassen.

Der jeg kommer fra går man inn på lederens kontor og argumenterer for at man gjør en god jobb og dermed fortjener bedre lønn. At det er en lovpålagt rettighet å streike, eller å skulke jobben og samtidig ødelegge for dem som forsøker å jobbe, er for meg helt uforståelig. Det er dessverre et resultat av alt for mange år i etterkrigstida med Arbeiderpartiregime.

Om 50 år siter man og ler av at samfunnet godtok streik på samme måte som man ler av dem som en gang i historien trodde at jorden var flat.

Dersom man har det moro på jobben så trives man. Dersom man trives gjør man stort sett en bra jobb. Det er derfor med stor forundring jeg registrerer at arbeidsgivere verden rundt gjør alt de kan for å begrense ansattes tilgang på internett som kan oppfattes som tidstyver av dyrbar arbeidskraft.

Sist i rekken er Googles hedring av 30 års jubileet til dataspillet Pacman. Google har for anledningen integrert spillet som en del av logoen på sin søkeside. Datanedene jubler mens arbeidsgivere river seg i håret verden rundt fordi de mener ansatte kaster bort tiden sin og reagerer med å sperre tilgangen til Google. Snakk om skivebom innen god personalpolitkk...

Jose Mourihoss har hatt kjempesukses har opplevd kjempesuksess som fotballtrener og topper det hele med kvelds seier til Inter i Champions League.

Mye kan sies om det karismatiske mannen. Enten elsker man han eller så hater man han. Hvilken klubb man sympatiserer med spiller lett inn i denne sammenheng. Uansett så er det vel ganske klart at mannen har et ego som ligger noe over gjennomsnittet. Spørsmålet mitt er om mannen rett og slett tåler denne triumfen?

Norske fotballklubber lærer aldri. Igjen er det rot rundt avgangen til en trener, denne gangen er det Steinar Nilsen som er på vei ut av Brann. Dog er det motstridende meldinger i sakens anledning.

Det er helt merkelig at norske fotballklubber ennå ikke har lært at arbeidslivets spilleregler også gjelder i fotball, manglende sportlige resultater er ikke nok til å sparke en trener. Skal man bli kvitt en trener før utløpet av kontrakten så må man betale seg fri eller i beste fall håpe på godvilje fra treneren selv. Det siste begynner det å bli en slutt på etterhvert som om det begynner å bli mer allment akseptert å kreve sin lønn selv om resultatene er uteblitt.

Den Nederlandske gutten som overlevde flystyrten i Libya har allerede fått tilnavnet mirakelgutten og tradisjonen tro begynner folk å gi æren til Gud.

For å si det som det er. Dersom det er "Gud" som har vært så godhjertet å reddet gutten er det den samme "Gud" som sendte over 100 mennesker i døden i den samme flystyrten. Så kommer allikevel de hjerne vaskede kristelige å påstår at Gud er god? Dersom Gud faktisk finnes så hadde det ikke vært behov for mirakler da ulykker, sykdom og lignende aldri hadde skjedd.

Det eneste positive med kristendommen er at jeg har fri i dag samt at den er et motstykke til den enda værre religionen som kalles Islam.

Ukraina sitt bidrag i årets melodi grand prix, eller Eurovision song contest som er den mer riktige betegnelsen, benytter anledningen til å minne verden om Tsjernobyl ulykken.

En alvorlig og tragisk ulykke men allikevel ingenting i forhold til den kommende krisen vi står foran i forbindelse med global oppvarming. Valg av energikilder er et valg mellom flere onder hvor noen av ondene har enda mer alvorlige konsekvenser enn andre. I denne sammenhengen tillater jeg meg å påstå at bruk av atomkraft er et mye bedre alternativ en bruk av fossilt brensel og en forholdsvis lett ressurs å utnytte fult ut og erstatte dagens fossile brensel med. Jeg synes derfor det er trist at det brukes så mye ressurser i å forsøke å stoppe bruk av atomenergi slik mange fantaster gjør i dag. Nå er muligens ikke sangeren sitt fokus å stoppe atomenergi men å øke fokus i forhold til sikkerhet og handling.

Martine saken er igjen førstesidestoff i norske medier og sannsynligvis også i britiske medier etter at dronning Elizabeth har engasjert seg i saken. Sist i rekken er tidligere statsminister i Norge Kjell Magne Bondevik som skal inn og jobbe i kulissen for å få utlevert Farouk Abdulhak fra Jemen.

Jeg mener selvfølgelig som alle andre at saken er svært tragisk og at det er patetisk at det skal være så vanskelig å bringe den antatte gjerningsmannen for retten når man vet hvem det er og hvor han befinner seg.

På den andre siden vil jeg allikevel spør om det er riktig å gi slike Enkeltsaker så enorm medieoppmerksomhet smatidig som andre like alvorlige hendelser og i mange tilfeller enda grover kriminelle handlinger nærmest får en fotnote i media. Den forvunnende jenta i den såkalte "Maddie" saken er et annet eksempel på overeksponering av enkeltsaker. Er det riktig å gi slik enorm oppmerksom til slike saker enkelt og grteit fordi den rammede familien er ressurssterke og har forstått seg på hvordan media fungerer og skal håndteres?

Hvsa mener du?

Valget i Storbrtania har utviklet seg til et komplett kaos om hvordan den endelige regjeringskabalen blir. Dette preger igjen norske medier og er selvfølgelig førstesidestoff. Selv bryr jeg meg fint lite om dette og tror folk flest i Norge gjør det samme.

Jeg tror samtidig at norske medier allikevel bruker dette som førstesidestoff nesten av plikt og i frykt for å bli kritisert av de mest politisk interesserte som også gjerne er de første til å si i fra dersom de er uenige i medias prioriteringer. Selv om valget i Storbritania for oss i Norger er nærmest like viktig som valget i USA er det ikke i nærheten av å vekke folkets interesse på samme måte.

Det skje ukentlig en rekke bilulykker i Norges langstrakte land, desverre ender noen av dem til og med med at personer dør. Utrolig tragisk å lese om og enda værre for de pårørende. Sist i rekken er nattens ulykke i Lyngdal hvor en 20 åring mistet livet få dager etter at ei russejente datt ut av en russebuss med svært alvrolige skader.

Det jeg ikke liker er at det i kjølvannet av slike saker alltid skal finnes årsaker, syndebukker og lages nye strengere regler. Jeg mener at så lenge vi lever på en overbefolket planet vil det alltid forekomme tragiske ulykker. Vi må nesten bare aksptere at slikt dessverre skjer innimellom og heller forsøke å leve i nuet fremfor å beskytte oss mot oss selv.

VG-nett har for øyeblikket som førstesideoppslag unguttene som fikk lov til å besøke næringsministeren på bakgrunn av sin "oppfinnelse" som lader iphonen med lys. Vg legger dette frem som om de hadde funnet opp kruttet på nytt.

For all del det å integrere solcellepanel i et mobildeksel kan godt mulig bli en salgssukses, all ære til guttene for kreativiteten. Men på måten VG imidlertid legger frem saken på får man inntrykk av at guttene har gjort en kjempeopdagelse/ oppfinnelse i form av å komme med helt ny teknologi og det er jo helt feil. De har tross alt kun funnet på en ny artig måte å benytte et vanlig solcellepanel på. Jeg ønsker dem lykke til uansett.

Norge liker å fremstå som en fredselskende nasjon samtidig som vi deltar aktivt i krigen i Afghanistan. Når våre soldater samtidig tilhører en organisasjon som kaller seg forsvaret, ikke militæret eller lignende slik andre nasjoner velger å kalle sine militære styrker, kan man begynne å lure på om ikke den ene hånden vet hva den andre gjør i dette landet.

Selv mener jeg at vi må inse at for å bevare verdensfreden må det av og til militær handlekraft til i enkelte verdenshjørner. Det skulle bare mangle at Norge ikke deltar aktivt i slike handlinger som en fredsnasjon i 2010. Men å kalle systemet for forsvaret synes jeg allikevel er litt drøyt. Et forsvar er ikke det samme som fredsbevarende styrker etter min mening.

La oss imidlertid håpe at hendelser som det som har skjedd i Afghanistan i dag, med 6 nordmenn skadd derav en livstruende, ikke får innvirkning på vår innsats for verdensfreden. Paradokset er at det er de "fredselskende" røde politikerne som er mest i mot at FNs fredsbevarende styrker deltar i Afghanistan. Forstå det den som kan....