Diverse
Får Martine saken for mye oppmerksomhet?
Martine saken er igjen førstesidestoff i norske medier og sannsynligvis også i britiske medier etter at dronning Elizabeth har engasjert seg i saken. Sist i rekken er tidligere statsminister i Norge Kjell Magne Bondevik som skal inn og jobbe i kulissen for å få utlevert Farouk Abdulhak fra Jemen.
Jeg mener selvfølgelig som alle andre at saken er svært tragisk og at det er patetisk at det skal være så vanskelig å bringe den antatte gjerningsmannen for retten når man vet hvem det er og hvor han befinner seg.
På den andre siden vil jeg allikevel spør om det er riktig å gi slike Enkeltsaker så enorm medieoppmerksomhet smatidig som andre like alvorlige hendelser og i mange tilfeller enda grover kriminelle handlinger nærmest får en fotnote i media. Den forvunnende jenta i den såkalte "Maddie" saken er et annet eksempel på overeksponering av enkeltsaker. Er det riktig å gi slik enorm oppmerksom til slike saker enkelt og grteit fordi den rammede familien er ressurssterke og har forstått seg på hvordan media fungerer og skal håndteres?
Hvsa mener du?
Bryr du deg om valget i Storbritania?
Valget i Storbrtania har utviklet seg til et komplett kaos om hvordan den endelige regjeringskabalen blir. Dette preger igjen norske medier og er selvfølgelig førstesidestoff. Selv bryr jeg meg fint lite om dette og tror folk flest i Norge gjør det samme.
Jeg tror samtidig at norske medier allikevel bruker dette som førstesidestoff nesten av plikt og i frykt for å bli kritisert av de mest politisk interesserte som også gjerne er de første til å si i fra dersom de er uenige i medias prioriteringer. Selv om valget i Storbritania for oss i Norger er nærmest like viktig som valget i USA er det ikke i nærheten av å vekke folkets interesse på samme måte.
Ikke så veldig inovativt...
VG-nett har for øyeblikket som førstesideoppslag unguttene som fikk lov til å besøke næringsministeren på bakgrunn av sin "oppfinnelse" som lader iphonen med lys. Vg legger dette frem som om de hadde funnet opp kruttet på nytt.
For all del det å integrere solcellepanel i et mobildeksel kan godt mulig bli en salgssukses, all ære til guttene for kreativiteten. Men på måten VG imidlertid legger frem saken på får man inntrykk av at guttene har gjort en kjempeopdagelse/ oppfinnelse i form av å komme med helt ny teknologi og det er jo helt feil. De har tross alt kun funnet på en ny artig måte å benytte et vanlig solcellepanel på. Jeg ønsker dem lykke til uansett.
Ulykker skjer!
Det skje ukentlig en rekke bilulykker i Norges langstrakte land, desverre ender noen av dem til og med med at personer dør. Utrolig tragisk å lese om og enda værre for de pårørende. Sist i rekken er nattens ulykke i Lyngdal hvor en 20 åring mistet livet få dager etter at ei russejente datt ut av en russebuss med svært alvrolige skader.
Det jeg ikke liker er at det i kjølvannet av slike saker alltid skal finnes årsaker, syndebukker og lages nye strengere regler. Jeg mener at så lenge vi lever på en overbefolket planet vil det alltid forekomme tragiske ulykker. Vi må nesten bare aksptere at slikt dessverre skjer innimellom og heller forsøke å leve i nuet fremfor å beskytte oss mot oss selv.
Fredsnasjonen Norge i 2010!
Norge liker å fremstå som en fredselskende nasjon samtidig som vi deltar aktivt i krigen i Afghanistan. Når våre soldater samtidig tilhører en organisasjon som kaller seg forsvaret, ikke militæret eller lignende slik andre nasjoner velger å kalle sine militære styrker, kan man begynne å lure på om ikke den ene hånden vet hva den andre gjør i dette landet.
Selv mener jeg at vi må inse at for å bevare verdensfreden må det av og til militær handlekraft til i enkelte verdenshjørner. Det skulle bare mangle at Norge ikke deltar aktivt i slike handlinger som en fredsnasjon i 2010. Men å kalle systemet for forsvaret synes jeg allikevel er litt drøyt. Et forsvar er ikke det samme som fredsbevarende styrker etter min mening.
La oss imidlertid håpe at hendelser som det som har skjedd i Afghanistan i dag, med 6 nordmenn skadd derav en livstruende, ikke får innvirkning på vår innsats for verdensfreden. Paradokset er at det er de "fredselskende" røde politikerne som er mest i mot at FNs fredsbevarende styrker deltar i Afghanistan. Forstå det den som kan....