Endelig noen som tør å kalle en spade for en spade i fedmedebatten!
Kari Jaquesson blir kritisert av de aller fleste etter at hun via sin blogg gikk ut og sa at fedme ikke er en sykdom. Hun mener slik jeg forstår henne at fedme er et resultat av passivitet og at vi må slutte å skylde på ting som lav forbrenning og gener.
Dette har jeg sagt i mange år og blir møtt med like stor motstand hver gang. Det er for meg et enkelt regnestykke at dersom det går mer kalorier inn enn det går ut så legger man på seg og dersom det brukes mer enn man spiser så går man ned i vekt. Alt annet er fysisk umulig så hvordan folk kan omdanne det til en sykdom er for meg uforståelig. Jeg forstår at enkelte har underliggende sykdommer som kan øke apetitten eller gjøre det vanskelig å være fysisk aktiv men da er dette som er en sykdom, ikke selve fedmen.
Det at Jaquesson tar seg mot til å utale dette i det offentlige rom er et så viktig innspill i en så viktig samfunnsdebatt at jeg tør påstå at en gang i fremtidien vil det reises en eller flere statuer av henne og hun har skrevet seg inn i historiebøkene. Så viktig er faktisk dette helt nødvendige utspillet!